Apportbukken
Dette er en side for våre medlemmer der de kan skrive litt
om seg selv og sin/sine hunder.
Takk til David Hosen for apportbukken. Jeg heter altså Marit B. Kasin (26) og må komme med en tilståelse; jeg er faktisk ikke lenger medlem av hundeklubben på Notodden (det må jeg få gjort noe med), ettersom jeg ikke har bodd der på noen år nå.
Når det er sagt, så var jeg aktiv i flere år i NTBK og syns det var veldig moro å bli kontaktet av ”gamleklubben igjen”.
Det var border collien Pia som var min veg inn i hundesporten. Vi trente lydighet og gjeting, spor- og rundering.
Jeg husker, det var vel på ungdomsskolen, at jeg skulket skolen i flere dager, for å være med Eva & Co på Leivstein for å trene bruks. (Men ikke si det til noen).
Jeg holdt på med trening og konkurranser med Pia fra jeg var 12 til jeg flyttet ut da jeg var 18-19. Da ble det studentliv i Østfold og Bergen i 5 år, før Pia og jeg flyttet et år til Rjukan. Det var siste året vi hadde sammen. I 2007 ble hun syk og måtte avlives. Det er det verste med hunder; de lever så kort.
Jeg var helt sikker på at jeg skulle ha en ny hund, men visste ikke hva. Jeg har gått med en hundekjørerdrøm i magen så lenge jeg kan huske, men holdt litt igjen....jeg snuste litt på Cattledog, på Malamute, men falt til slutt ned på en ny Border - Stompa.
Så gikk ting fort. I løpet av 2007 bestemte jeg meg for å realisere hundekjørerdrømmen. Jeg satt opp en liste over alt jeg måtte ”endre” for å få det til. Blant annet nytt, landlig bosted, ny jobb og ny, større bil.
Jeg kikket på Norgeskartet og plukket meg ut Valdres som et ypperlig sted med mye snø og store ville, vidder.
Et år seinere var alle punktene på lista krysset av og de første trekkhundene og jeg var på plass på vår nye ”farm” nær Beitostølen i Valdres. Her bor jeg sammen med min partner, 13 Alaska huskier og en Border collie.
Hundekjøring er en fascinerende hundesport, som krever og gir mye. Det byr på fantastiske naturopplevelser og en nærhet til hundene som jeg aldri har opplevd før.
Vi trener for å konkurrere i langdistanse hundekjøring kommende vintersesong, med Femundløpet som sesongens største utfordring.
Besøk oss gjerne på vår hjemmeside: www.vinterdans.com.
Til slutt vil jeg sende en hilsen til gamle kjente på Notodden; det ser ut som klubben er samlet og i full aktivitet. Det er moro – lykke til videre med hundetreningen alle sammen.
Jeg sender apportbukken videre i samme spor, i håp om å få svar på hvordan han gjør det, til Kjetil Hillestad – en av verdens beste hundekjørere.
Hundehilsen fra Marit Beate Kasin
Beklager at det har tatt såpass lang tid før jeg fikk skrevet dette. Jeg kan i alle fall ikke beskyldes for knallapportering….
Fra jeg var liten har jeg vært vant til å ha hunder rundt meg. Foreldrene mine drev med trekkhunder og vi hadde på det meste 16 hunder (grønnlandshund og samojed).
I forbindelse med utdannelse flyttet kona mi, Tina og jeg sørpå. Vi leide en hybel på Hjuksebø og etter en stund bestemte vi oss for å skaffe oss hund. På Bøler i Oslo hentet vi blandingshunden Tika på 6 måneder. Tika var en blanding mellom schäfer og golden retriever, en flott hund med godt gemytt.
Vi meldte oss på lydighetskurs på Notodden, der Eva Bergland var instruktør. Etter endt kurs tok vi bronsemerket. Dette var den spede starten til mange års glede både i og utenfor lydighetsringen. Vi ble godt mottatt i klubben og var på trening en gang i uken. Der var det flere som hadde lang fartstid innenfor lydighet, og vi fikk mange gode råd og vink under treningen.
I denne tiden fartet vi mye rundt på lydighetskonkurranser, og Tika gjorde det ganske bra. Vi vant stevner både i klasse 1, 2 og 3. Etter hvert skaffet vi oss en til hund. Denne gang en Kleiner Münsterländer på 3 år, Cera. Også den ble prøvd i lydighetsringen, men instinktene var sterke og var det fugler utenfor ringen var de som regel mer interessante. Vi kom aldri lenger en klasse 2 i lydighet, men fikk i alle fall gullmerket! Cera var imidlertid skaffet mest til jakt og der funket hun heldigvis bedre.
Da Tina fikk lærerjobb i Bø, ble det ikke samme intensitet på treningene og ikke lenge etterpå ble Tika syk. Hun hadde voksende hjerte og måtte avlives. Vi fikk aldri prøvd oss i eliteklassen.
Vi hadde også noen år i utlendighet på Vestlandet hvor vi trente med fuglehunden og deltok i noen lydighetskonkurranser uten de store resultatene. Vi skaffet oss en Border Collie blandingsvalp og denne hunden var et godt emne, hadde utrolig fart og bratt læringskurve. Men da vi fikk vite at det var tvillinger i vente og samtidig hadde ei fra før på 1 ½ år fant vi ut at det ikke var muligheter å ha en slik hund og hun ble gitt bort.
I 2002 kom vi tilbake til Telemark og har bodd her siden. Fuglehunden takket for seg for tre år siden - i en alder av 14 år. Vi bestemte oss for at det skulle bli en stund til neste gang, men tre måneder etterpå hadde vi ordnet oss en beaglevalp, Cindy. En helt annen type hund enn det vi var vant til. Veldig tøff og selvstendig. Tanken var at det skulle være en jakthund siden jeg har ønsket meg denne rasen i et tiår.
Ungene og jeg har brukt mange timer i skogen sammen med Cindy. Vi fyrer opp bål og lar hunden jobbe alene. Etter en stund (forhåpentligvis) tar hun ut dyr, som regel rådyr eller hare, og så klinger losen så fint i lia! En vinter mens hun var liten, slapp jeg henne kl. 10 på formiddagen og fikk ikke sett henne før kl. ble 0.30 påfølgende natt. Da hadde det gått mye ved og jeg var sår i halsen etter all bålfyringen. Mange tanker som svirret i hodet da; ”Var det ikke sett ulv her i nærheten?”. ”Har hun trådd igjennom isen?” Men heldigvis kom hun tilbake og hun er flinkere å komme innom nå, heldigvis.
Vårt møte med NTBK igjen, ble på valpeutstilling med beaglen og det var trivelig å treffe gamle kjente. Vi har ikke prøvd oss i lydighetsringen, kun noen utstillinger. Tina har vært på flere klikkerkurs i regi av Canis og syns det er en artig treningsmetode. Når det løsner i treningen, løsner det skikkelig. Hun har trent inn flere lydighetsmomenter og triks. Noen av disse triksene kan dere se på bloggen her: http://www.cindyifarta.blogspot.com/ Dessuten syns ungene det artig å trene med henne og det tror jeg Cindy også syns. Beagler sier ikke nei takk til en godbit, og disse sitter løst i barnehender!
Hundehilsen til gamle og nye medlemmer fra David
Apportbukken vil jeg gi videre til Marit Kasin
APPORTBOKKEN av Eva S Bergland
Må bare få kommet i gang.. er noen år siden sist jeg skrev apportsbokken og tenkte at den skulle jeg finne frem igjen! men den gang ei, vet at jeg har alle gamle hundebladene til klubben, men klarer ikke å finne den riktige, moro hadde det vært og sett hva jeg skrev. Noen som finner den kanskje?
Historien om mitt hundeliv er lang så jeg velger å begynne med den siste delen. Har akkurat kommet hjem fra en ti dagers treningssamling i Sverige.
Vi var ca.45 aktive som var samlet i Uddevallas store skoger og trente rundering, fikk ei veldig varm uke, men trening fordelt på to økter hver dag ble det allikevel. Heldigvis var det masse små vann rundt om i området så da skjønner dere sikkert at det ble mye bading på oss, ja jeg også, svømte en halvtime hver ettermiddag Kos Kos og jeg. Spennende med masse nye venner og kontakter..
Kos Kos er den siste hunden jeg har kjøpt, hun er akkurat fylt et år og får jeg ha henne frisk og rask så er dette en jeg vil satse på fremover. Hun lover godt.
Og så er det en utfordring da hun er en helt annen rase en det jeg er vant til. Har etter tretti år med Schaferhund valgt en annen rase….BC … border collie.
Ellers så bruker jeg hver helg sammen med min mann og hans hund Drama og gode venner og treningskamerater. Vi samles for brukstrening og deler erfaringer hjelper hverandre.. Er veldig avhengig av det når en skal konkurrere i NBF s bruksprogram rundering.
Uke kveldene ellers går til klubben. Og klubben for meg er Notodden Trekk og Brukshundklubb… brenner litt for den ja… kurs og treninger mandag tirsdag og torsdager. Bruker også noen lørdager i klubbens regi.. Instruktørutdannelsen tok jeg på 80-tallet og har siden fungert som det i klubben.
Takknemlig for at jeg har fått brynt meg på så mange flotte hunder og hundeeiere opp gjennom årene.
Utover det fungerer jeg pr. i dag som leder og har tidligere vært innom en del andre verv i klubben.
Starten på mitt eventyr som hundeeier ble dramatisk, hentet en noe pjuskete blandingsvalp som ikke var trygg på noe eller noen, hun fungerte greit i sin egen lille trygge verden, rund meg, men eller ble det så som så. Jobbet kun litt lydighet med henne.. Siden har det vært mange hunder. Og ikke minst Kate sine hunder, hun er datteren i huset som har hatt mye å si for vårt hundehold. Hensynet til henne kom først, men det var aldri noe problem, hun snakket bare litt med de firbente og alle hundene som vokste opp med henne forsto seg godt på alle barn. Ble også ekstra hunder i huset da hun fylte tretten, egen hund ville hun ha. Opp igjennom fra 1978 har det vært schafere og vi har her i vårt hjem hatt en del, to og tre på samme tid, alltid passet på og hatt ny hund når de gamle har gått bort.. Prøvd meg litt som oppdretter men synes ansvaret ble for stort, vært mye sykdom på rasen.
Jeg sender apportbukken videre til David Hosen som på Ulefoss og er ikke så mye å se, morro å kunne få høre litt fra deg :)
Siden jeg har etterlyst apportbukken, får jeg skrive noen ord.
Som liten hadde vi katt hjemme, men når jeg var 8-9 år kom pappa hjem med valp på lån. Mamma ville ikke ha hund, men hvem kan motstå en valp på 6 uker? Sånn kom Tinka inn i mitt liv. Hun var en sort schæfer fra et oppdrett som etterhver skulle bli Kennel Top Dogs på Skollenborg. Etter dette er det schæfer som har vært min rase. I 1987 kjøpe jeg min første egne schæfer sammen med min samboer. Vango var en normalfarget schæfer fra et lite hjemmeoppdrett på Rjukan. Han var et hyggelig bekjentskap som tolererte det meste - bare ikke andre hannhunder. Når Vango var ca 2 år kjøpte vi vår andre hund. Valget falt på 1 år gamle Ulvebos Kess, en sort schæfer med "kippøre". Vango og Kess ville etterhvert bare sloss, så da ble det å lufte dem hver for seg. En var i bur, en var løs i huset (stadig ombytte). Det gikk det og, men kan ikke anbefales. Vango fikk etterhvert forkalkninger i ryggen og vi bestemte oss for at han skulle få slippe mer smerte, men skjebnene ville det anerledes. Påsken 1996 druknet Kess sammen med pappa, og Vango fikk lov til å leve en stund til. Sommeren 1996 kjøpte vi Vintermarkens Ärko (Ægir). Nok en sort schæferhann. Ægir var en sær gutt. Han knurret til det meste, likte ikke unger eller andre hunder, men tolererte de han kjente godt. Målet med Ægir var å godkjenne ham som ettersøkshund i Norske Redningshunder. Han var dyktig i skogen, men jeg taklet ikke tanken på å skulle delta i leteaksjoner. Det ble for kort tid etter redningsaksjonen når pappa og Kess druknet. Ægir fikk være "kosehund" til han døde brått 1. april 2006. Tilfeldigheter gjorde at vi kjøpte Vargfjells Fame i mai 2006. Vi var på jakt etter en normalfargert valp når vi kom i kontakt med Knut og Kennel Vargfjell på Kongsberg. Knut hadde en ett år gammel sort tispe som skulle omplasseres, og vi dro for å hilse på henne. En tillitsfull men lite sosial og overvektig tispe. Etter kort betenkningstid bestemte vi oss, og Fame ble med oss hjem. Vi har ikke angret på valget, og Fame er nå i god gang med sin utdannelse til å bli redningshund, takket være god hjelp fra Eva og Tor Arve. Siden jeg ikke kjenner så mange i Notodden hundeklubb, sender jeg apportbukken videre til Eva og KosKos.
Hilsen Rena
Hei alle sammen!!
Bamse kom til meg for ca 4,5 år siden, og er min første hund. Han er en Border Collie, født et fjøs i Børte i Vest Telemark oktober 2003. Han skulle nok blitt en skikkelig gjeter og blitt boende i fjøset, men tilfeldigheter gjorde at han kom hit til meg, og ble en skikkelig gårdshund og ikke minst kosehund. Men, det er ikke dermed sagt at han ikke kan litt om sau for det.!!Vi trena med Telemark Gjætarhundlag i ca 2 år, så han har lært en del. Han kan gå løs når vi er på hytta (hvor det er mye sau), og han går løs i fjellet. Liker faktisk å gjete litt.(forresten ikke bare litt)Men etter hvert ble det vanskelig å få trena nok på sau, så vi måtte tenke nytt. Dermed ble det et kurs i agility på Lysthusbanen for å ha det litt gøy.Etter det ble vi værende i klubben.I høst deltok vi på runderings-kurs i klubbens regi noe som falt i smak hos oss begge. Vi fortsatte med trening og syns det var kjempegøy.Faktisk så gøy at Solveig og Vilja ,Eva og Drama( spor) og vi dro til NBF sitt årlige kurs for brukshunder på Sølen (40 mill en vei).KJEMPEMORRO ,og lærerikt. Vi har allerede snakket om å dra neste år også. Så en skikkelig” Bamsehistorie” i ordets rette forstand. Ikke mange får den opplevelsen.14 juli 2005 var vi på tur innpå fjellet ca 1 time fra hytta. Som alltid var det en del sau der. Plutselig ble det full panikk, og noen sauer hoppa på vannet. Bamse min, ble helt stiv. Halen så langt den rakk under maven og i krypende stilling våget han seg så vidt bort til meg. Ca 100 m fra oss, men heldigvis på andre sida av vannet kom en STOR BRUN BAMSE springende!!!!!!! Det drukna et lam, de andre klarte vi etter hvert å få opp av vannet når jeg fikk tilkalt hjelp.MIN Bamse, er fortsatt på vakt ved det vannet. Herved sendes apportbukken over til Bamses gode venninne VILJA og matmor Solveig.
Bamse og Tora
Hei alle sammen
Beklager at det har tatt noe tid…………………..
Ja da får jeg takke min søster så mye med å sende apport pinnen til meg… Men jeg får vel prøve meg jeg også da J
Ja som min søster skrev hadde jeg en blandings hund da jeg var 7/8 år. Det var en blanding av hare og buehund.. Var den søteste hundenJ… Men da denne ble påkjørt tok de litt tid før jeg fikk meg en ny hund.. Jeg var 20 år da jeg fikk en bladnings rase. Han var blanding av collie og papillon var meget spesiell… Så ut som en miniatyr collie. Men den måtte jeg sette på kennel da jeg ikke hadde tid til å ta meg av han…L
Savnet etter en hund har vært stort… Men at jeg måtte sette bort en hund forstod jeg at dette innebar mye ansvar.. Men jeg var bestemt på at en hund skulle jeg ha igjen… Og Robin min sønn ville også gjerne ha en hund… Så endelig fikk vi mulighet til det… Vi kunne få en på for.. Da var ikke Robin sen med å mase enda merJ
Goggen kom til oss han var da 4mnd gammel en stor sjarmør.. Han er en Shetland Sheepdog… Han er nå 18mnd gammel. Robin og Goggen har det kjempe moro i sammen. Dem har prøvd å lære agility..
Sender herved aportbukken videre til Tora og bamse
Hilsen Wenche, Robin og Goggen
Hei alle sammen
Og takk til Anne-Lise for overføring av apportbukken.
Jeg er jo litt ny i hundeverdenen i hvertfall i klubbsammenheng. E
tter å ha bodd flere år i Oslo, flyttet jeg tilbake til Notodden i 2006.
Med på lasset var mine to bichon havanais
Cleo som den gang var 2 år og en 9 uker gammel valp som heter Vienna.
Ønsket om å ha hund har vært til stede så langt tilbake jeg kan huske.
Vi fikk en blanding av buhund/harehund i hus (min søsters) da jeg var 16/17.
Hun het Bella og så ut som en mini dådyrkalv. Helt nydelig.
Dessverre ble hun påkjørt, og sto ikke til å redde.
Sorgen var stor i familien. Det ble ingen ny hund heller, så det var det.
Etter hvert fikk min bror og hans samboer en Berner Sennen som het Taimy,
som jeg som "tante" ble veldig glad i.
Han fikk mer enn en ferietur til Oslo, og vi koste oss med turer i byen og til fjellet.
Jeg stablet ham inn på buss og diverse og han var med overalt.
Livet mitt i Oslo var til tider så hektisk at egen hund var ikke å tenke på,
men det roet seg jo etter hvert, og i 2004 bestemte jeg meg.
Jeg hadde truffet en dame i nabolaget med den nydeligste valp jeg noen gang hadde sett.
Det var bare å stoppe og spørre hvilket slag dette var.
Hjerteknuseren het Rasmus og var en Bichon Havanais, og jeg var solgt.
Et drøyt halv år senere var Cleo i hus og livet har blitt mye annerledes.
Etter 2 år fikk jeg så Vienna og jeg har ikke angret ett sekund.
Det sitter nå 2 søte små nøster i førersetet.
Vienna ble offer for et lydighetskurs i vår, og vi var med på agility kurs i høst,
som var kjempe morsomt. Det blir turer i skogen, helst i helgene nå på vinteren,
men aktivitet må til og vi har selvfølgelig meldt oss inn i hundeklubben,
selv om det kanskje ikke akkurat er trekkhunder jeg drar rundt på.
Vil med dette takke for hyggelig mottakelse som nytt medlem,
og ser fram til mange hyggelige treff på Lysthusodden i årene som kommer.
Jeg skal jo være så grei at jeg sender stafettpinnen videre
til min søster som jeg har lurt til både hundehold og aktiviteter i klubben,
så vær så god kjære Wenche neste runde er din :o).
Hilsen
May-Britt, Cleo og Vienna
Hei på dere!
Jeg har vært så "heldig" å få overbragt apportbukken fra Arnhild,
så da får jeg prøve å klore ned noen ord.
Lidenskapen for hunder har vel vært der siden Lassie gikk på TV,
og den gangen var det selvsagt collie som stod i hodet på meg.
Som tenåringer var vi vel rundt og luftet det som var av hunder i nabolaget.
Etter at alvoret i mas etter hund økte,
var det interesse for golden reteriever som dukket opp (min venninne hadde allerede kjøpt schæfer).
På en fuglehundutstilling på Notodden var det en familie som stilte golden
som også hadde med seg en Berner Sennen, og da var jeg solgt.
Hadde bare sett denne på bilde tidligere.
Så var det å lete fram til oppdrettere gjennom NKK, og slik kom den første Bernern i hus,
en hanhund ved navn Taimy.
Da var jeg 15 år, hadde lagt vekk mine konfirmasjonspenger – kr 1150,-.
Valpen kostet den gangen 1200,- så jeg fikk 50 kr hjemme!
Siden har det blitt mange bernere, men bare tisper.
Har vært innom Leonberger også,
hadde en hanhund – Luffe – i 7 år, og 2 tisper hvor den ene hadde et kull.
På Bernern Rikke hadde jeg også 3 kull valper.
Interessen for avl og utstilling er stor, og det er noen år siden jeg har hatt kull.
Men ingen skal si jeg ikke har forsøkt!!
Har en nyparret tispe (Mille) nå så jeg krysser fingra for at det blir noe denne gangen.
De som bor med meg i dag er Panda 4 år, Mille 3 år og Leah 6 mnd. Også pus da.
Vi er å se på Lysthus noen kvelder,
har satt meg som mål å være der i alle fall en dag i uka,
noen ganger rekker jeg to.
Om det ikke blir mest trening så er jeg god på kaffikoppen og det sosiale i alle fall!
Men skal skjerpe meg og prøve å trene litt da!
Ellers så blir det mye turer i skogen med de firbente,
med hodelykter på denne tiden av året.
Vi ønsker dere alle en fin førjulstid og deilig snø til hundene(behøver ikke snø før i desember!)
og gir apportbukken videre til min kjære nabo May Britt m/Cleo og Vienna.
Hilsen Anne-Lise, Panda, Mille & Leah
Hei alle sammen!
Takker Anette for at jeg har fått overrekt apportbukken så da får jeg prøve å skrive noen ord.
Jeg heter Arnhild og er for tiden sekretær i klubben,
sitter i aktivitetsutvalget og har avsvar for vår hjemme side.
Jeg har hatt hund, ekte gatemix som jeg betalte 17,50 forJ ,
siden jeg var 14 år, den smuglet jeg inn bakveien og etter mye om og men fikk jeg beholde den.
Etter den har det blitt noen hunder i årenes løp.
Hadde et opphold når barna var små, men ellers har jeg hatt hund hele tiden.
Etter hvert som jeg ble voksen ble det utstilling og oppdrett som ble min store lidenskap.
Har drevet litt med lydighet også, men har gitt meg på det planet.
I 10 år hadde jeg oppdrett på Amerikansk Cocker Spaniel,
sluttet med den når helsa sa stopp med all pelsstellet,
en krevende rase å drive med,
så jeg så meg om etter en lettere rase med mindre pels og valget falt på Phalene.
Phalene er ikke så kjent som sin rasebror Papillon,
det er kun ørene som skiller rasen hvor de står opp på Papillon og henger ned på Phalene.
Har til nå hatt 2 phalenekull så er litt i startgropa innen rasen.
Har for øyeblikket 3 hunder, 2 tisper, Kela og Kiwi og 1 hann, Napoleon.
Han hentet vi i syd Sverige, en laaaang reise,
men det har jeg fått belønning for i ettertid for jeg har gjort det veldig bra med Napoleon på utstilling,
han har i år oppnådd 11 x Best i rasen (BIR) 2 x Best i Motsatt kjønn (BIM) og har 15 x certifikat.
Han ble også Nordisk vinner-06 på Hamar.
Det største øyeblikket var når jeg satte nesa til Danmark
for å prøve der og han gikk rett til topps med ck - cert - Best i rasen og fikk cacib,
ble også dansk champion og ble København vinner-07.. Det er et øyeblikk jeg ikke glemmer med det første.
Vi har også 3 katter så da har vi nøyaktig 24 labber, ikke rart støvsugeren går hver dag.
Da vil jeg sende apportbukken til Anne Lise og hennes Bernere
Hilsen Arnhild og Phalene gjengen
Hei!
Jeg er ei jente på 27 år og heter Anette.
Dyr i det hele tatt er min lidenskap.
Jeg har vokst opp med hunder og katter.
Våres første hund var en blanding av labrador og buhund,
han het Kim og var den snilleste og tålmodigste hunden i mils omkrets,
i alle fall når det gjaldt barn, noe som jeg fikk nytte av.
J Har mange gode minner om han.
Men dessverre fikk han kreft og måtte avlives i en alder av 9år.
Neste hunden fikk vi ca 2år før kim døde, det var en papillon som het Morten.
Han var en tøffing, ikke redd for noe, noe som resulterte i han ble filleristet av en schæfer.
Revna opp halve sida fra magen og opp til ryggen, måtte sy femti sting.
Men Morten var like tøff han.J Han ble 12år gammel.
Nå har jeg selv to hunder og en katt.
En border collie hann som heter Tito og er 3år.
Og en blandingshund som heter Fant og er 2år.
Da Tito kom i hus var han spinn vill,
jeg viste ikke mine arme råd. Så jeg meldte meg på kurs i NTBK og har vært aktiv medlem siden.
Det ble redningen for meg og Tito. Nå trener vi både bruks og lydighet og han begynner å bli ganske flink må jeg si.J
Fant er mer en familie hund, rolig og avbalansert. Han er stort sett fornøyd bare han får være med.
Hilsen Anette, Tito og Fant
Da vil jeg sende apportbukken videre til Arnhild og hundene hennes.
Hei alle sammen, så er apportbukken gjenoppstått,
det var litt artig synes jeg, og jeg fikk den ære av å være førstemann!
Jeg heter une alice olsen, har vært tilstede i denne klubben fra jeg var 7 år gammel trur jeg,
og nå er jeg akkurat fylt 32, så det er lenge det!!!
Jeg har vokst opp i et hundehjem, noe jeg har likt veldig godt,
mitt første møte med hund var pappa`s buhundblanding Molly,
en søt grå liten sak, deretter var det Chiko, en ekte gul buhund.
som etter hvert ble boende hos mine besteforeldre. Han ble 15 år.
Vi to var masse på tur. Hjertet mitt har havnet hos schæferhunden,
en rase du enten elsker eller hater, i mitt tilfelle, elsker!!
Pappa hadde en schæfer mens jeg og min bror var små, det var Scott,
en fantastisk representant for rasen, en omplasseringshund,
fra et annet klubbmedlem. Vi hadde bare han i to år, han ble syk.
Da bestemte jeg meg for at en schæfer, det skulle jeg ha, og det har blitt mange etter Scott.
Vært ganske uheldig med sykdom på mine hunder, og dårlig mentalitet, dessverre.
Har hund nr 6 nå. Min onkel og tante har mye å gjøre med at hundeinteressen min har blitt holdt ved like,
lært masse av dem, og der har det jo alltid vært hunder i huset, min nåværende hund er i fra dem.
Og det er også min beste hund! Plukket han ut da han var to timer gammel,
til min tantes forskrekkelse! Hun mente at det kunne jeg ikke gjøre,
men jeg stod på mitt, og det ble Gazza, en hannhund som fyller 7 år, nå i desember.
Hele familiens gullgutt! Han har sine feil, men er veldig kjær overfor familien,
og venner av familien. Rasen er jo slik, liker sine egne best.
Pluss og minus med det, men slik er det nå.
Det har egentlig vært planen med Gazza og konkurrere i brukshund,
vi fikk en veldig dårlig start, så vi gav oss med det, men har trent på hobbybasis,
og det har vært like moro. Synes en hund fortjener å bli gjort noe med.
Så vi får se hva som skjer med neste hund, kanskje det blir satset større på.
Vi flyttet til hjuksebø for to år siden, fant meg endelig en kjærste som liker hunder like mye som meg,
så planen blir vel å få anskaffet en tispe etter hvert, slik at vi får prøvd oss på et valpekull,
det er hvertfall noe jeg har veldig lyst til, siden jeg har holdt på med hund i så mange år som jeg har.
Og dessuten bor vi på en kjempefin plass i landlige omgivelser, hvor det da er ypperlig for å drive med hunder.
Da takker jeg for meg , synes det var koselig å få skrive litt for klubben.
Kunne sikkert skrevet masse mer, men det får vi ta en annen gang.
Stor hilsen i fra Une Alice & Gazza.
Da vil jeg gjerne sende apportbukken videre til Anette og Tito.
